DAGENS MORALISMER

by onepuzzledspecies

Det antall mennesker som er i besiddelse av de rette kriteria til å kunne skjelne mellom godt og ondt, er meget lite. Tallet på de halvt bevisste som hungrer etter hvilken som helst form for åndelig tilfredsstillelse – høyverdig eller mindreverdig, god eller ond – er ganske anselig.

Sterke lidenskaper har for øvrig bare interesse og betydning hos sterke karakterer. De som motstandsløst gir etter for sinnsbevegelser som er egnet til å berøve dem fornuftens bruk, blir bare redskap for følelser og taper sitt menneskeverd; og uten moralsk motstand eller kamp taper livet sin mening.

Lawrence, med sin tendre følsomhet, sine voldsomme fordommer og lidenskaper og sin mangel på intellektuell og sosial trening, er et velegnet redskap for gode eller for onde makter, eller – som ventelig kunne være – dels for det ene og dels for det annet. Et veltrimmet intellekt, James Joyce’s intellekt, er til enhver tid på det rene med i hvis tjeneste det går. Et utrenet intellekt, en sjel blottet for ydmykhet og oppfylt av selvrettferdighet er en blind tjener og lunefull leder.

(Fra Fremmede Guder av T. S. Eliot)  

…Når jeg leser slikt, tror jeg alltid det handler om meg. Vel, vel.

Vi har sluttet å skrive slike ting nå, om det overlegne mindretall og de halvt bevisste massene og sånt. Det har liksom gått av moten. Men jeg blir nysgjerrig: Når noen får seg til å skrive om å ”være i besiddelse av de rette kriteria” – er det fordi de mener at de selv tilhører denne gruppen, er på den rette siden, eller motsatt?

Hvem kjenner du deg igjen i, de halvt bevisste eller det veltrimmede intellektet?